De første gjestene

De første gjestene i Trysil var pilegrimene som vandret Klarälvsleden fra Vänern til Rendalen i nord. Leden er godt merket gjennom Trysil, og i landskapet finner vi igjen navn som St. Olavs tjern i Trysilfjellet.

Trysil lå for seg sjøl inne i de dype skogene, og det var langt mellom folk. Det var spredte bosettinger langs Ljøra og Trysilelva, men fram til 1800-tallet var det jakt og fiske som var den viktigste «salgsvaren» for tryslingene. Det gjaldt ikke minst Vänerlaxen som vandret fra Vänern helt nord til Femunden for å gyte.

Tømmerfløting

Da svenskene kjøpte opp store deler av skogen i Trysil for 200 år siden, åpnet det seg nye markeder – og nye muligheter for arbeid og bosettinger. Med fløtinga ble mye av tømmeret fra Trysil solgt til industrien ved Skoghall/Karlstad, og på det meste ble det fraktet over 1 million kubikkmeter tømmer gjennom Femundselva, Trysilelva og Klarälven. På siste halvdel av 1800-tallet ble det også fløtet tømmer fra Ljøra til Trysilelva gjennom fløteranlegget Støa kanal.

Livsnerven Trysilelva

Trysilelva, som starter som Femundselva i Engerdal og fortsetter som Klarälven på når den krysser grensa i Sør-Trysil, er livsnerven i landskapet, og den har bundet sammen historien for folk på begge sider av grensa. Da tryslingene i gammel tid skulle «til byen», reiste de til Karlstad. Det var her de fikk betalt for tømmeret. Så sent som på 1950-tallet hadde over 2 000 tryslinger inntekter fra skogsarbeid. «Alle» skulle jobbe i skogen, og hvis du ville vinne femmila i Holmenkollen, var skogsarbeidet god trening for de som ønsket gå langt på ski.

Hvis du ville vinne femmila i Holmenkollen, var skogsarbeidet god trening

Om vinteren var han i tømmerskogen og overnattet i tømmerkoia, mens hun hadde ansvaret for ungene og dyra på småbruket. Om våren var det tømmerfløtinga som ga ekstra inntekter til familien, men om sommeren deltok hele familien på slåttonna.

Fra skogbygd til reiselivsbygd

Utenom de store skogeierne var det ikke mange gårder i Trysil. De aller fleste hadde et småbruk som krevde mye arbeid, men som ikke var nok til å leve av for en familie. På midten av 1960-tallet da det første skitrekket ble etablert i Trysilfjellet, var det fortsatt 700 småbruk i Trysil. På denne tida ble det også etablert flere bedrifter knyttet til treforedling. Hyttefabrikken Trybo, ferdighusfabrikken Trysilhus og Trysil sponplater i Nybergsund er eksempler på dette.

Tømmerhoggerne i de djupe skogene ble språkmektige og gjestfrie turistverter

Hyttebyggingen i Trysilfjellet, Eltdalsfjella og i Bittermarka ble et viktiggrunnlag for reiselivsnæringa. I løpet av 30 år ble Trysilfjellet Norges største vinterdestinasjon. Lokale pionérer planla og bygde ut både i Fageråsen og på sørsiden av fjellet, og tømmerhoggerne i de djupe skogene ble språkmektige og gjestfrie turistverter i en moderne turistkommune.