Det lille sjarmerende huset med sin unike fortid og historie ligger få skritt unna varden, som markerer Trysilfjellets høyeste punkt 1132 meter over havet. Trysilfjellet 1132 inngår i toppturprogrammet og er det mest populære turmålet i Trysil. 

Fra Brannvakthytta har du en fantastisk utsikt i alle retninger. Du ser Rondane og Sølen i nord, Osensjøen i vest og langt inn i Sverige i øst. Det var nettopp utsikten, eller kanskje mest oversikten, som gjorde at Brannvakthytta i sin tid ble satt opp. Derfra kunne skogbranner i enorme skogområder oppdages og varsles. Det er få steder i Trysil med slikt utsyn som fra Brannvakthytta, og det er derfor ikke rart at dette er yndet turmål.

En kopi av originalen

Brannvakthytta vi møter i dag er ikke den som ble bygd for nærmere 90 år siden. Etter at vakthytta på toppen av fjellet hadde utspilt sin rolle, ble den revet på 1970-tallet. Rettere sagt, brannvesenet i Trysil fikk i oppdrag å brenne den ned. Stedet som i mange tiår hadde hatt som funksjon å oppdage branner, ble selv flammenes offer. Riktignok under helt kontrollerte omstendigheter.

Historien stoppet ikke der, heldigvis. Fra krigens dager, gjennom både 1950- og 60-tallet hadde mange tryslinger et forhold til Brannvakthytta. Selv om det tok to og en halv time å gå den lange og tunge vegen fra Innbygda (Trysil sentrum), var det stadig vekk folk som tok seg til Trysilfjellets topp for å besøke fjellhytta. 

Før alpinutbyggingen i Trysilfjellet sør skjøt fart midt på 1970-tallet, var Brannvakthytta selve påskemålet i Trysilfjellet. I Årbok for Trysil fra 2014 fortelles at Sverre Sørhus midt på 1950-tallet begynte med utsalg i vakthytta i påskedagene. Dette viste seg å være en stor suksess, og turmålet ble enda mer populært.

Tryslingenes minner og forhold til det lille huset på toppen gjorde at tanken om å sette opp et nytt, makent bygg vokste fram. Den 7. oktober 2017 var det folkefest på 1.132 da den nye Brannvakthytta ble innviet. DDE-vokalist og frontfigur Bjarne Brøndbo var trekkplaster og sang og spilte så det ljomet i fjellheimen; «Det umulige e mulig».

Utmarkslaget som huseier

Det var Trysilfjell Utmarkslag som gjorde det mulig at Brannvakthytta gjenoppsto omtrent akkurat slik som den originale så ut. Dette var virkelig et nytt hus på gamle tufter. Grunneierorganisasjonen i Trysilfjellet mente det var pengene verdt å gjenskape det populære turmålet, etter at Eva og Ole Kristian Nerberg i Utmarkslaget i 2010 foreslo å sette opp en kopi, nøyaktig på samme sted. Utmarkslaget satte bort jobben til Nybergsund IL Trysil, der medlemmer og spillere på den gang nivå tre i norsk fotball satte opp hytta på dugnad.

«Mitt første døgn som brandvakt er nu endt, håper det blir flere, for ingen steder har det brendt det har jeg kunnet observere».

En hytte med en rik historie

Historien om Brannvakthytta er like spennende som den er fascinerende. I og med at det er en kopi vi snakker om, er det kanskje å gå for langt å si at historien sitter i veggene, men det er ikke langt unna. 

Den opprinnelige brannvakthytta ble bygd i 1936/1937. Det finnes et bilde fra 1936 som viser hestetransport med materialer til fjelltoppen. Det ble først oppfordret om å bygge et vakttårn på Trysilfjellet, men resultatet ble ei hytte. Allerede i 1939 ble det arrangert skirenn med hytta som base.

Carl Näss var den første med jobb som brannvakt i Trysilfjellet. Det var også vikarer som trådte til, en av dem Olaf Løvås som 19. juni 1938 gjorde følgende antegning i verseform i loggboka: «Mitt første døgn som brandvakt er nu endt, håper det blir flere, for ingen steder har det brendt det har jeg kunnet observere». (Kilde: Årbok for Trysil 2014)

Fra krigen fortelles en dramatisk hendelse tidlig under okkupasjonen. Tyskerne hadde mistanke om at det foregikk undergravingsvirksomhet i Trysilfjellet. Ved én anledning, i mai 1940, pepret tyskerne Brannvakthytta fra fly, med mitraljøse og granater. Inne i hytta befant det seg en «god» trysling. Han reddet seg inn i peisen mens ildgivningen sto på, men ble truffet av granatsplint i en finger. Merkene etter granatsplinter sto i veggene i hytta i alle år senere.

Det er ingen dokumentasjon på hvor mange branner som opp gjennom årene ble oppdaget fra vakthytta på Trysilfjellet. Noen notater finnes, som at det klokka 12.30 1. august 1942 ble observert og varslet dagens første skogbrann ved Håsjøen i Elverum, nabokommunen i vest.

Blålysene på

De som befant seg på Trysilfjellets topp gjorde seg neppe rike. I 1965 står daværende brannsjef Kjell Meeg bak et skriv der det går fram at skogeierne bekoster skogbrannvakta og at den koster omkring 4 000 kroner i året. Da hadde det ikke vært lønnsjustering på mange år. Brannsjefen opplyste at hytta var forfallen og trengte omfattende vedlikehold. Brannsjefens konklusjon var at nytten ikke sto i forhold til utgiftene som ville komme. I hans til da tre år lange virke som leder for brannvernet i Trysil hadde det vært 16 utrykninger til skog- og grasbranner, og ingen av dem hadde blitt varslet første gang av skogbrannvakta på fjellet. 

På en måte var den konklusjonen begynnelsen på slutten for brannovervåkningen fra 1132 i Trysilfjellet. Det gikk riktignok noen år til da det ble vurdert å bruke brannvakthytta både som basestasjon for politiets radiosamband og mobiltelefonstasjon for Televerket, uten at det førte til noe mer bruk av fjellhytta.

Brannvakthyttas første historiedel endte som brann på slutten av 70-tallet. Noen av materialene ble tatt vare på, blant annet panel med kulehull fra krigen og diverse inskripsjoner gjort med kniv og øks, og andre minner fra 40 år som turmål.

Slik når du toppen

Toppen av Trysilfjellet med Brannvakthytta er tilgjengelig fra både sør- og nordsiden av fjellet. Turen fra nordsiden er lengst, men også slakest. Den nordlige ruta starter fra Trysilfjell Høyfjellsenter i Fageråsen.

Vandringsrute 31 – Trysilfjellet 1132 nord

• Lengde: 5,2 km tur/retur
• Totalstigning: 302 m
• Høyeste punkt: 1 132 moh
• Gradering: BLÅ
• Se turbeskrivelse her

Vandringsrute 30 – Trysilfjellet 1132 sør

• Lengde: 3,6 km tur/retur
• Totalstigning: 307 m
• Høyeste punkt: 1 132 moh
• Gradering: RØD
• Se turbeskrivelse her

Tekst: Halvard Berget