Insektlivet i Trysil
I mai og første halvdel av juni er vannstanden høy og temperaturen lav. De første fjærmyggene begynner å klekke i mai.
Gjennom hele sesongen er det så å si alltid fjærmygg på elva, og uansett hva som klekker om dagen, så spiser fisken mer fjærmygg enn noe annet.
I begynnelsen av juni kommer de første små Baetis-døgnfluene og setter i gang de første vakperiodene. Vannet er fortsatt kaldt, så det er ingen større fisk som vaker ennå.
I midten av juni kommer døgnflua Leptophlebia marginata, som burde være kjent for de fleste markafiskere. Den pleier å lokke opp litt større fisk enn Baetisen gjør.
Rundt 20. juni kommer de gule Heptagenia-døgnfluene (H. sulphurea og H. dalecarlica), og de finnes i stort antall. Dette er en klekking som ofte kan vare lenge og komme til alle døgnets tider. Men vanligvis klekker den om dagen, under litt mer komfortable forhold enn i kjølige nattetemperaturer. I juni kommer også Ephemerella aurivilli, og vanligvis faller klekkingen sammen med Heptagenia. Disse to klekkingene er de første som gir vaking av stor fisk.
På sene kvelder i slutten av juni kan man treffe på enorme spinnerfall. Ofte er det flere arter samtidig; Ephemerella, Leptophlebia og Baetis. I juni får vi også de første vårfluene. De er små og grå, om lag størrelse 14 til 16, og tilhører slekten Apatania. Det er sjelden fisken viser noen interesse for dem.
I månedsskiftet juni/juli dukker mikrovårfluene opp. De tilhører slekten Hydroptilidae. Det blir bare mer og mer av dem, og Olof Jakobsson fra Fluefiske i Norden er usikker på om fisken spiser dem i det hele tatt. En opplever ikke vaking etter mikrovårfluene, men det er mulig fisken beiter på dem når de krabber ned under vann for å legge egg.
I første halvdel av juli, noen ganger tidligere, klekker Ephemerella ignita. Akkurat som hos sin store slektning kan klekkemønsteret til denne variere. Ofte klekker den i perioder i hele juli. Den klekker kjønnsmessig adskilt på elva, slik at det er områder med bare hanner og bare hunner til samme tid. Hanner og hunner er litt ulike, men for fluefiskeren greier det seg med en imitasjon.
I første halvdel av juli kommer også Norges vanligste døgnflue, Baetis rhodani. Den virker mer grå enn oliven, men for fisken spiller det ikke så stor rolle hvilken imitasjon man velger. Oftest drukner denne klekkingen i klekkingen av en annen atskillig større døgnflue.
Og det er denne fluefiskerne venter på. Ephemera danica - «the green drake». Og den er virkelig grønn! Klekkingen starter som regel rundt uke 27 og varer om lag en uke. Klekkingen begynner først lengst i sør, og bruker omtrent en uke til Sennsjøen. I stille partier finnes også Ephemera vulgata - «the drake mackerel». Sistnevnte er for øvrig vanlig i sjøer og tjern i de sørlige deler av Trysil.
I juli klekker også den brune slektningen til den gule døgnflua - Heptagenia fuscugrisea. Den finnes i litt roligere strøm enn sin gule slektning, og kan lokalt være tallrik. Likevel virker det som om disse klekker i mindre antall over en lengre periode.
I siste halvdel av juli klekker også en annen stor døgnflue, Siphlonurus alternatus. Den er om lag str 10 og har tegninger på bakkroppen i brunt og oliven. Den er ikke tallrik, men kan gi fine vakperioder. De små Caenis-døgnfluene, "the angler's curse", klekker også i juli. Selv om de er tallrike gir de ikke vaking.
Rett etter de store døgnflueklekkingene tar vårfluene over som fiskens primære matkilde. På grunn av elvas varierende strømforhold og dybde, finner mange arter sin biotop i elva, og de fleste vårflue-slekter er representert. Vi har ikke oversikt over hvor mange arter det finnes, men Olof Jakobsson tror det kan nærme seg 100 arter.
I de mer strømmende partiene av elva finner man frittlevende vårfluer (Rhyacophila nubila), nettspinnende vårfluer (Arctopsyche, Hydropsyche), og mange små husbyggende vårfluer (Brachycentrus).I farge er disse gjennomgående grønne eller olivenfarget i kroppen. Enkelte arter har gul kropp. Vingene er brune til grå.
I de mer stilleflytende partiene er artsutvalget mye større. Noen av de allerede nevnte artene finnes også her, men stillevannsartene er kraftig representert. Det er de utallige husbyggende artene fra Limnephilidae. De er gjennomgående større, fra størrelse 12 og oppover, og kroppsfargene varierer fra rødbrunt og oransje til beige og blekt olivenfarget. Vingene er kanelbrune til beige. De store Phryganea-vårfluene finnes også, men ikke i stort antall. Og de er store! Med puppe-skallet hengende etter kan de være 7-8 cm lange.
En gang i midten av juli klekker de små gule steinfluene fra slektene Isoperla/ Xanthoperla/ Siphonoperla. De er rundt størrelse 14-16 og klekker fritt på vannet som døgnfluer, og de kan ved første øyekast se ut som disse. De kan gi vakperioder midt på dagen.
I tillegg til de insektene som til en hver tid klekker, så er det alltid tid for biller og små maur.
Siden høstfiske er et nytt tilbud i Trysil, har vi ikke særlig erfaring med hva slags insekter som klekker. Men man kan anta at det kan være annen generasjons døgnfluer av Baetis og Ephemerella ignita. Dette opplever man i andre Østlandselver, slik som Rena.
I oktober er det ofte kaldt, og det er bare et tidsspørsmål før isen legger seg. Men man kan fortsatt få noen fine dager med harrvaking hvis man er heldig med været. Det er alltids noen fjærmygg, og en og annen vårflue som flyr ennå.